Vurder en konkret påstand, ikke bare nettsidens utseende. Finn avsenderen, følg dokumentasjonen, sjekk datoen og sammenlign med en uavhengig kilde før du bruker eller deler opplysningen.
Fem spørsmål som avklarer mye
- Hvem står bak? Se etter navn på virksomheten, redaksjonen eller personen, og om ansvaret for innholdet er tydelig. En logo alene er ikke dokumentasjon.
- Hva er det egentlig som påstås? Skill mellom kontrollerbare opplysninger, vurderinger og reklame. «Dette produktet veier 800 gram» kan undersøkes på en annen måte enn «dette er det beste valget».
- Hvor kommer opplysningen fra? Følg lenken til rapporten, regelverket eller originalmeldingen. Undersøk om kilden faktisk støtter formuleringen du leste.
- Når gjaldt opplysningen? Sjekk både publiseringsdato og perioden tallene eller reglene gjelder for. En nylig oppdatert artikkel kan fortsatt vise til eldre materiale.
- Har avsenderen interesser i saken? Se etter annonser, salgslenker, sponsing og andre bindinger. Slike interesser gjør ikke automatisk innholdet feil, men er relevante når du vurderer anbefalinger.
Medietilsynet beskriver kritisk medieforståelse som kunnskap og ferdigheter som hjelper oss å ta informerte valg om innhold vi bruker, lager og deler.
Gå tilbake til originalen
Primærkilden er materialet opplysningen bygger på: for eksempel en original undersøkelse eller en virksomhets egne vilkår. Den er særlig nyttig for å kontrollere hva som faktisk ble skrevet. Den er ikke nødvendigvis uavhengig når virksomheten omtaler seg selv.
Eget eksempel: Tre artikler sier at en tjeneste har endret vilkårene. Alle viser til samme pressemelding. Da har du tre omtaler, men bare ett felles grunnlag. Les vilkårene for å kontrollere innholdet, og bruk andre kilder hvis du vil undersøke konsekvensene.
Ved tallpåstander bør du også spørre hva som måles, og hva sammenligningsgrunnlaget er. Guiden om prosent og prosentpoeng viser hvordan to lignende formuleringer kan bety forskjellige ting.
Tilpass kontrollen til risikoen
En uformell anbefaling krever ikke samme kontroll som opplysninger du skal bruke til betaling eller innlogging. Skal du oppgi persondata, bør du først finne den offisielle nettsiden.
Et profesjonelt design og HTTPS beviser ikke at avsenderen er pålitelig. Nettvett forklarer at HTTPS sikrer forbindelsen, ikke troverdigheten til nettstedet. Hvis innholdet forsøker å få deg til å handle raskt, bruk sjekklisten for å gjenkjenne phishing.
Finner du ikke dokumentasjon, kan du la være å dele påstanden eller tydelig skrive at den ikke er bekreftet. Manglende bekreftelse er ikke det samme som bevis for at noe er usant.